promise

υπόσχεση

this quote is not mine. but i do own this typewriter

i dag er en varm og deilig høst dag. jeg begynte med en kopp kaffe, sånn som jeg lager den, med melk og sukker ( fruktose nå- en veldig bra erstatning forresten ) og laptopen på kjøkkenbenken. men blogger ville ikke samarbeide i dag. de små rutinene av mitt eksistens fikk en liten ubalanse, men det gikk bra likevel. jeg fikk til og med nytte solen, mens jeg rydda drivhuset, som jeg må innrømme har jeg forlatt i sin skjebne en stund nå. jeg bare høstet tomatene som var klare og det var det. nå tok jeg tid til å luke ugresset, sakte sakte og forsiktig mens jeg tenkte at det skulle vare så fint å kunne gjøre det samme med livet vårt. luke ugresset sakte sakte og forsiktig. så det fine skal ikke skade seg... også tenkte jeg: jeg liker høst! nå kan vi endelig stoppe å late som det er sommer... vi kan slutte å bry oss om været og bare vare fornøyde så  lenge vi kan gå ut og vare en del av været...

jeg tenkte på hva Annette driver med. hun jobber sikkert i sin fascinerende arbeidsplass. hun lager tepper og bilder og så mye fint. jeg tenkte at jeg vil besøke butikken hennes, for å kjøpe den skinn dagboken jeg likte og klutene. også tenkte jeg på Dina, som har akkurat flyttet til Oslo fra Sverige og er litt uvant. og letter etter jobb mens hun burde fortsette rett og slett å drive med det hun er så flink til ( jeg vil ha en ring som den du hadde på deg ...) jeg tenkte på Kris  som tenker på alle... og jeg tenkte på Little Dotty Bird som ga meg et pris. den allsidige prisen. og det var så koselig! for er jeg ( og bloggen min ) noe, det er allsidig jeg er.

besøk vennene mine. var snille mot dem. er det ikke derfor vi blogger?

sorry i dont remember where i found this...

today is a warm and lovely autumn day. i started with a cup of coffee, just like i like it; with milk and sugar (fructose now-a very good substitute by the way) and the laptop on the kitchen bench. but blogger would not cooperate with me today. this little routine of my existence got a bit out of balance, but i managed anyway. i even enjoyed the sun as i cleaned the greenhouse, which i must admit i `ve abandoned to its destiny for a while now. i only reaped the tomatoes that were ready and that was all. today i took the time to weed, slowly slowly and carefully while i thought it would be so nice to be able to do the same with our lives. weed slowly slowly and gently. so beauty won`t be damaged ... and i thought: i like autumn!  now we can finally stop pretending it's summer ...  we can stop bothering about the weather and be happy as long as we can go out and be a part of it...
i thought of what Annette is doing. she works for sure in her fascinating studio. she makes quilts and pictures and so many other lovely things. i thought that i would visit her shop soon, to buy the moleskin journal i liked so much and the cotton napkins for my kitchen. i thought of Dina, who has just moved to Oslo from Sweden and everything seems a bit strange and foreign to her. she is looking for a job while she should continue simply to engage in what she is so good at ( i want a ring like the one you had...). i thought of Kris who thinks of everybody.... and i thought of Little Dotty Bird who gave me an award. the versatile award. and it was so nice of her! `couse if i (and my blog) is something, then versatile it is.
please visit my friends. be kind to them. isn`t that why we blog?

 helg er for å tilbringe tid ut i naturen, høste hva det er sesong for, møte venner du ikke har sett på lenge og kanskje få besøk av en elg...

weekend is for spending time out in nature, reap what `s in season, meet friends you have not seen in a long time and maybe get a visit from a moose ...

to all book lovers out there; have a lovely weekend

thats where i lived too. until i left with the birds

among other things...

 “Among other things, you’ll find that you’re not the first person who was ever confused and frightened and even sickened by human behavior. You’re by no means alone on that score, you’ll be excited and stimulated to know. Many, many men have been just as troubled morally and spiritually as you are right now. Happily, some of them kept records of their troubles. You’ll learn from them—if you want to. Just as someday, if you have something to offer, someone will learn something from you. It’s a beautiful reciprocal arrangement. And it isn’t education. It’s history. It’s poetry.”

—	J.D. Salinger

plommesyltetøymarerit

du kan ikke se det fra bildene 

men det tar laaang tid dette. og plommetreet er meget produktiv. 

hvem skulle tro det. det er jo bare ET tre!

men min husøkonomi instinkt, arvet av flere generasjoner greske husmødre,

hvem skulle tro det om meg, men sant er det...

kunne bare ikke la plommene råtne

oppskriften sier : 

1 k plommer

1 1/2 dl vann

500 sukker

den sier ikke:

 at du trenger tid og tålmodighet for å ta ut steinene

at du må koke og koke og koke syltetøyet leeenge

( hør på mamma din neste gang og bruke gelatin!)

at det er bedre å bruke mindre sukker så den ikke blir for søtt

(smak i vei værsåsnill)

den sier ikke heler at mens den koker spruter det og du kan brenne fingeren

( gresk kjærringråd- bruk tannkrem med en gang,

ikke for å pusse tennene men der det er brent

det virker )

så

ikke prøv dette alene første gang!

det  er i allefall morsomt å pynte glassene...

plumjumnightmare

                                              you cant see that from the pictures
                   but it takes a loooong time this. and the plum tree is very productive.
                                            who would believe it. it's just ONE tree!
               but my home economics instikt, inherited by several generations of greek housewives,
                                             who would think THAT of me, but its true ...
                                                   just could not let the plums rotten

                                                                the recipe says:
                                                                  1 k plums
                                                              1 1 / 2 dl water
                                                               500 gr sugar

                                                              it doesnt say:
                                 you need loads of time and patience to remove the seeds
                                      you have to boil and boil and boil the jam forever
                                        (listen to your mom next time and use gelatine!)
                                     that its better to use less sugar so its not too sweet
                                                  (taste all the way please)
                               it doesnt say either that while it cooks you can burn your finger
                                                (greek tricks- use toothpaste at once
                                            not to brush your teeth but where its burned
                                                                 it works)

                                                                    so

                                                 do not try this alone first time!
                                           it's certainly fun to decorate the glasses ...

δαμασκηνομαρμελαδoεφιαλτης

my Noa Noa

 Noa Noa Jessheim.
 med nydelige høst farger ( første levering er allerede i butikken! ),
 romantisk interiør og massevis av positiv energi.
 i går tok jeg noe bilder.
 her jobber jeg

Noa Noa at Jessheim - a little place in Norway 
with lovely fall colors ( first delivery is already on store! ),
romantic interiors and lots of possitiv energy
i took some pictures yesterday
thats where i work

αγαπημενο Noa Noa

Kjære Norge

 jeg tenker mye om deg. og om mitt forhold til deg. mye. jeg tenker ikke på det som skjedde. når jeg tenker på deg, tenker jeg om den dagen noen år siden, når på norge rundt var noe grekere på reise i Finnmark og de prøvde badstu for første gang, og de hoppet i snøen etterpå og de lo som små barn. og de skrev med en pinne på snø we heart norway. for vi har samme lynne vet du. jeg tenker ikke om det som skjedde. når jeg tenker på deg tenker jeg om Olivier fra Brussel; som haiket derfra til Helgeland for å kjenne på den ekte ensomheten, og på veien møttet Ernst, som egentlig skulle kjøre E6 rett nordover til Narvik, men da han fortalte om prosjektet sitt, kjørte Ernst han, rett til Bodø. Ernst var en god man, sa Olivier. jeg tenker på Ernst. jeg tenker ikke på det som skjedde. jeg tenker på at når det skjedde, fikk jeg, mellom mange andre e-mails, en fra Roberta i Maryland, som vil besøke Grieg sin hus : When I read of the awful events in Norway today, I thought of you. I believe that it's your adopted country, and I'm sure you love the place and its people. og jeg tenker at det var da jeg begynte å gråte. jeg tenker på nordmennene som sorger som små fugler mens grekerne blir store og skumle av sorgen. jeg tenker mye om dem. dem som mista sine barn, sine foreldre, sine venner. jeg tenker ikke på det som skjedde. når jeg tenker på deg, tenker jeg på hva du har gitt meg: mitt hjem. et liv. og størst av alt, kjærlighet. jeg tenker at for meg du skal alltid være en stor iskald elv, med det klareste vannet og det friskeste følelse som renner i meg og renser meg. og en skog ved siden av, lang, grønn og stolt. og over elven og skogen, du er lyset som flyter over alt og gjør himmelen nesten gjennomsiktig

jeg tenker ikke på det som skjedde. nei nei. det vil jeg ikke. jeg tenker bare på at vi lever mørke dager og jeg ville bare si til deg at

Lyset vender tilbake

Alltid

Dear Norway

i think a lot about you. and about my relationship to you. a lot. i dont think about what happened. when i think of you, i think about that day a few years ago, when on a tv program they were some Greeks traveling in Finnmark, and they tried a sauna for the first time, and they jumped in the snow afterwards and they laughed like little children. and they wrote with a stick in the snow we heart norway. `couse we have the same attitude, you know. i dont think about what happened. when i think of you i think about Olivier from Brussels who hitchhiked from there to Helgeland to know the real loneliness, and on the way met Ernst, who was supposed to drive the E6 just north of Narvik, but when he talked about his project, Ernst drove him right to Bodø. Ernst was a good man, said Olivier. i think of Ernst. i dont think about what happened. i think that when it happened, i, among many other e-mails, got one from Roberta in Maryland, who will visit Grieg's house one day: When I read of the awful events in Norway today, I thought of you. I believe That it's your Adopted country, and I'm sour you love the place and its people... and i think that's when i started to cry. i think of the norwegians who mourn becoming small sweet birds, while the greeks become big and scary of grief. i think a lot about them. about them who lost their kids, their parents, their friends.  i dont think about what happened. when i think of you, i think of what you have given me: my home. a life. and the greatest of all, love. i think that for me you will always be a large icy river, with the clearest water and the fresh emotion that flows in me and cleanse me. and a forest next to it, long, green and proud. and over the river and the forest, you are the light that floats everywhere and makes the sky look transparent

i dont think about what happened. no no. i will not. i just think that we live dark days and i just wanted to tell you that

The light returns

Always

22. of august is one month since the horrible events of terror in Norway

det er mennesker som vi omgås i mange år, mennesker vi er glad i eller misliker vi. mennesker som klarer ikke og gi oss noe som helst. ikke et sekund av klarhet, sjarm, kunnskap. ikke et eneste minneverdige ord. ikke et eneste betydelig handling. og det er mennesker, som gjennom en konfrontasjon av det korteste laget, et tilfeldig møte, klarer å gi oss mange års erfaring, de sjarmerer oss, de fikser livet vårt  eller simpelthen ødelegger de oss.



there are people that we know for many years, people we like or dislike. people who give us nothing. not a moment of clarity, charm or knowledge. not a single memorable word. not a single significant gesture. and there `re people who, through a short confrontation, an accidental encounter, give us many years of experience, they charm us, they fix our life or they simply destroy us.

have a lovely weekend

picture via here

“I’ve learned that no matter what happens, or how bad it seems today, life does go on, and it will be better tomorrow. I’ve learned that you can tell a lot about a person by the way he/she handles these three things: a rainy day, lost luggage, and tangled Christmas tree lights. I’ve learned that regardless of your relationship with your parents, you’ll miss them when they’re gone from your life. I’ve learned that making a “living” is not the same thing as making a “life.” I’ve learned that life sometimes gives you a second chance. I’ve learned that you shouldn’t go through life with a catcher’s mitt on both hands; you need to be able to throw something back. I’ve learned that whenever I decide something with an open heart, I usually make the right decision. I’ve learned that even when I have pains, I don’t have to be one. I’ve learned that every day you should reach out and touch someone. People love a warm hug, or just a friendly pat on the back. I’ve learned that I still have a lot to learn. I’ve learned that people will forget what you said, people will forget what you did, but people will never forget how you made them feel.”

—	Maya Angelou

black & white

  an old picture. taken years ago. not a good one; the teacher said- but he always said that.
   "we dont see things as they are. we see things as we are" and she only saw the light


                                                      52photosproject

quote Anais Nin

black currant jam

er lit for mye hjemme alene om dagen. 
også fant jeg ut at vi har solbærbusker i hagen ( det er en ganske stor hage...) 
solbærsyltetøy hadde jeg aldri laget før. 
den ble skikkelig bra sa Nordmannen. og jeg ble glad.
værsågod her er oppskriften ( og første innlegg i oppskriftsboka mi fra Ås! )

lately i`m a lot home alone during the day.
and, i found out that we have black currant bushes in the garden (it's a pretty big garden ...)
i had never made black currant jam before.
it turned out really god, said my Norwegian. and that made me of course happy.
you're welcome to the recipe (the very first post in my recipe book!)
1 kg black currant
1 ½ cup water
600 g sugar
procedure
 boil the berries until everything is cooked through. stir occasionally. add sugar and water. stir well and give the jam a simmer. all sugar must be dissolved. fill the jam immediately onto clean jars. they must be completely filledup. jam must be kept dark and cool.

καλή επιτυχία

solitude

                              


                                solitude gives me tremendous response and brave conclusions.
                                          i recognize it as something precious and essential   


                                                                                       - LinaNikolakopoulou
                                                                                           greek lyricist   

photo by demie