12. Vakre Greske Kvinner ( Beauty is in the eye of the Beholder )
Å vokse opp i Hellas, betyr kvinner å se opp til.
Kvinner i Hellas er en blanding av noe vakker og myk og samtidig ekstremt sterk og tøff.
( Jeg husker det, en dame jeg jobbet med før, sa til meg en gang : at hun hadde aldri møtt en så sterk og vakker kvinne som hun gjorte en gang hun var på ferie i Hellas. Den greske dama hadde nylig mistet mannen sin, så hun jobbet som buss sjåfør for den eneste bussen på øya og klarte å ta være på sine tre unge barn og så hjelpe svigerfaren sin på restauranten. Denne kvinnen var konstant i godt humør, veldig vennlig og full av energi. Et stort smil
( med kanskje en anelse av noe kjempe hardt i det ?)
Og store livlige øyne -En kontrast mot sine liveløse svarte klær.
Nå er B. en ganske sterk og temperamentsfull (norsk)kvinne selv, så ...
it takes one to know one!
 |
| Penelope som prøver å lære meg tålmodighet... |
Fra Penelope som ventet på hennes Odyssevs, i over 20 år, og de spartanske kvinner som ga skjoldene deres til sønnene sine før kampen og sa til dem :
ἢ τὰν ἢ ἐπὶ τὰς *( i tan i epi tas- det gir meg frysninger hver gang det) , til
Bouboulina som kjempet i den Greske Uavhengighetskrigen (1821) . En kvinne som ga alle pengene sine for krigen, som lagde den største krigsbåten grekerne eide på den tiden og som kjempet i den, sammen med mennene sine. Første kvinne som ble kalt Admiral. ( og , og det må jeg bare nevne: Første kjente greske kvinne som brukte bukser! ) Har vart forresten i Spetses, øya hun levde i, og der skrev jeg i min reisedagbok: "
Vi var i Bouboulinas hus i går.Et veldig stort og imponerende hus som har stått her i nesten 300 år. Rundt den store hagen er det de høyeste veggene. Nesten som en borg... Dessverre er guiden en kjempe idiot som virker som har bare lært dette og bare repeterer som en papegøye, uten følelser ....
Dette huset er for meg hellig og hun ødelegger alt. Vi går opp den gammel marmortrappa ,
jeg er rørt ( idiotens monotone stemme tar bort det fantastiske følelse) ....
Hennes bøker, hennes pistol, hennes liv foran oss. "
|
 |
| Laskarina Bouboulina 1771-1825 |
Jeg ble nok litt skuffet den gangen.
Et menneskets gjestander betyr ikke mye uten atmosfære rundt dem. Og atmosfære trenger mennesker.
Og deres ord. Egentlig.
Den karakteristiske gestikulering med armen på hoftene er noe undertegnede gjør sånn innimellom.
( Er det ikke alle greske kjærringer som gjør dette ? )
Derfor har jeg blitt kalt, av gode venner som kjenner meg på godt og vondt, "Bouboulina" sånn innimellom. Beste kompliment jeg har fått. Og nå, ser jeg dattera mi gjør det samme...
Men det er en hel rekke greske kvinner som betydde mye når jeg vokste opp ( utenom min mamma og min mormor). De gjorte at jeg ble glad i film. I kunst. I sanger og i dans og alt som gjør livet verdt å leve.
De, sammen med min mamma og mormor...
Jeg så for første gang
Katina Paxinou (1900-1973) på en sommerkino i Aten. Det var en klar og varm kveld, jasmineblomstene lukta en runde og jeg kunne sett dem i mørket, gjennom det dempede lyset fra leretet. Små hvite stjerner.
Akkurat som
Seferis sa :
Whether it's dusk
or dawn's first light
the jasmin stays
always white.
og Paxinou spilte Pilar i " For whom the bells tolls" en film fra 1943 med Ingrid Bergman og Gary Cooper. Dette var en av min første uforglemmelige kino opplevelser. Har du lyst på en gammel klassiker prøv den. Den er basert på boka til Hemingway med samme tittel, og ga en Golden Globe og en Oscar for best supporting actress til våres Paxinou.
I denne rekka er selvfølgelig
Irene Pappas (født 1926).
Irene Pappas er mest kjent fra filmen ZorbaThe Greek
Hvem her IKKE hørt om den filmen? Men den er en film som fikk meg til å bli kjempe lei meg. Og en film jeg virkelig ikke orker å se flere ganger... Grekernes motsetninger telte mer for meg enn den fantastiske og ekstreme personlighet til Alexis Zorbas. ( jeg tenker at han kan være våres Per Gynt) Og jeg glemmer aldri Irenes profil. Hun har spilt i flere engelskspråklige filmer og er en veldig god sangerinne og ( har flere plater med komponisten
VANGELIS) . Hun er våres levende Diva. Men hun er en kjempe jordnær og fortsatt en veldig vakker kvinne. ( Litt som Liv Ulman men bare mer populær...)
Siste film hun var med i er Captain Corelli`s Mandolin
Og selvfølgelig
Melina Merkouri(1920-1994) som er en stor skikkelse i greske politikken men før dette var hun skuespiller. Hun var gift med den amerikanske resisøren Jules Dassin
 |
| Melina som Stella |
og har flere gode filmer i hennes CV Noen av de er :
Stella fra 1955 ( en gresk klassiker- japp jeg gråter hver gang...)
Never on Sunday, som ga hennes pris for best kvinnelig rolle i Cannes Festivalen i 1960.
Phaidra fra 1962 ( veldig trist) og Topkapi fra 1964 ( veldig morsom).
Alle rollene hennes var nominert til diverse priser.
Hun var en tyfon av en kvinne.
Hun begynte dette:
BringThemBack og hun kom med ideen Europeisk Kulturby
( som siden `99 heter Kulturhovedstad - Aten var den første i 1985 og Bergen og Stavanger var i 2000 og 2008 )
Jeg har vart heldig og ha møtt Melina når hun skulle entre en teater i Aten. Hun var over seksti år på den tiden. Jeg sto der ved siden av og klarte ikke å få ut et eneste ord. Begeistret og forhekset. Hun var vakker. Hun hadde et slags lys rundt seg - det var midt på dagen så det var ikke noe kunstige lys noe sted...Og nei jeg tuller ikke. Til og med min mye mer fornuftige bror så den! Hun smilte til oss og skjulte solen også gikk hun inn. Når Melina døde 6. Mars i 1994, bodde jeg ikke i Aten. Hvis jeg var der jeg skulle være med de tusener av mennesker som gikk på gatene, mens boret hennes ble kjørt rundt i hennes by. Folk gråt og kastet blomster og sang.
Da ble hun Bigger than Life. Ikke et menneske lenger men et symbol. For alltid.
Maria Callas (1923-1977) var den Ultimo Diva. Opera ble noe trinn nærmere folket på grunn av henne. Og hun hadde også den personlige historie og tragedie- hennes forhold til Onasis og hans svikt for å gifte seg med Jackie Kennedy- som gjør henne den første super kjendis. Hun var vakker- uansett den store nesa- og hennes temperament har vært så berømt som hennes stemme.
Noen år siden, en norsk dame, sa til mannen min at grekere er et pent folkeslag. Jeg skjønte ingenting. Hun hadde lange bein, var blond med blå øyene. Det var utrolig snilt sagt.
Well... It takes one to know one, selvfølgelig.
Men glem ikke
Beauty is in the eye of the beholder
* fra Wikipedia:
"Either [with] it [your shield], or on it"Meaning "either you will win the battle, or you will die and then be carried back home on your shield".
