Romjula er...

Love Actually

...and  Four Weddings and a Funeral and Notting Hill and Bridget Jones`s Diary

Romjula er...

Annie

fordi... It`s a Hard Knock Life for Us

Romjula er...

Supercalifragilisticexpialidocious!

...for å finne barnet i deg

Jul i Huset

Først må man ha litt (eller mye) Julepynt:
I skapet som bestefar lagde

...sammen med masse sjokolade, marsipan, mandler, rosiner og kromkaker fra svigermor...

 På hyllene

eller på kjøleskapet og på vifta

i vinduene må man ha litt lys da

er det tilfeldigvis mye snø ute - enda bedre

Også må man kose seg  med god mat

Julefrokost og Juletapas 

og selvfølgelig ribbe eller annen tradisjonell mat på julaften (den var så god at jeg glemte å ta bilde!)

Tid til god lesing får man også

og litt gresk juleliqueur ( tendura patras mmmm ....)

gjerne foran peisen

Husk å mate fuglene -  noen små folk liker å se på dem

(se mamma! se!)

Juletreet må være på plass det og 

og selvfølgelig julegavene

og alltid de beste julegavene er de, noen har laget selv, til deg...

som heklet duk og sokker ( som lille M har på seg ) fra oldemor

... eller noen ganger selveste emballasjen!

titt tei!

Lille Hellas i Norge 10

10  Jul

Skjørtet til mormor lukter vinter. Den er litt grov å ta på og den er svart med små, bitte små, hvite prikker. Alltid små hvite prikker når det er fest. Det er blodårer på beina hennes. De sprer seg som vakre røde blomster. Hun kan se dem gjennom de tynne strømpene. Mormor har tøfler på. Mamma er barbeint. De flyr rundt kjøkkenet som bier. De ler også krangler litt også ler de igjen.
"Nei Nei ikke så mye..." sier den ene.
" Jo da!" sier den andre.
Det lukter godt. Melis og honning og kanel. Og vanilje. Og smør.

I stua er de små blå julekulene på gulvet. Noen har henta det søvlfargede juletreet fra loftet. Det lukter ingenting men det glitrer. Og det er bra nok. "Kanskje jeg kan begynne?" tenker hun. "...Oi!"
 " Det går braaa.  Kom! Kourabiedes* er klare! "

Det kiler i nesa. Så mye melis! Og mandler mmmm...

I kirken ser hun på føttene sine som henger foran stolen.  Rekker ikke gulvet ennå. Nye røde sko! Så fine! Sååå fine! Hun ser også oppe. Lille Jesus baby og Panagia*. Og Guds ansikt med de snille gode øynene. Det må ha luktet akkurat sånn. Når de tre visemenene kom til Ham. Med røkelse og myrra. Og gull. Men nei. Gull lukter jo ikke... Der kommer lukten. Duftsky etter duftsky. Snart skal vi hjem.

Alle er igjen på kjøkkenet. Det har kommet besøk.
Det regner ute. Huff! Huff sier de voksne.
" Fuglen er klaaar!" roper noen. Mmm kastanjer og granateple, tenker hun.
"Mere...Mere!"
" Du får snart vondt i magen..." ler alle.

"Musikk! Musikk!"
Nå danser hun sammen med storebroren. Hun trår på hans føtter og det snurrer rundt og rundt og de ler og ler og ler. Dagen før var de ute sammen og sang kalanda*. Fra dør til dør. De fikk penger og noe småkaker og klementiner. Det er fortsatt noen som gir sånt til barna. Og ikke penger. Noe gamle folk.
 Det liker hun.  Mamma har satt noe nellikspiker på dem. De lukter godt. Jul.
Hun kommer med sin lange kjole og sitt store smil.
" Paramythi* mamma! Paramythi! Les! Les! "
" Mia fora ki ena kero*..." leser hun. Om andre land, og andre barn, og andre Jul.



I stua er båten pyntet foran vinduet.
Treet på hjørnet, båten ved vinduet.
Tenk å reise med en båt som har mange små lys istedet for seil!
Hun ser en kallikantzaros* fra vinduet. På søppelkasa. Han står urørt for noe sekunder og ser rett i øynene hennes.
 "Jeg skal ikke si noe" visker hun.

" Det er så kaldt ute" sier de voksne igjen.
" Det er så varmt inne" tenker hun og setter den lille hånden sin over hjertet. Hun gleder seg til å spille Monopol. Hun skal være på lag med jajà*. Da vinner de sikkert!

* kourabiedes : gresk julekaker med mandler og vanilje og smør... og melis. Masse melis!
* Panagia : mamma til Jesus på gresk
* kalanda : gresk tradisjon på Julaften. Synger Jula inn på en måte.
* Paramythi : eventyr
* det var en gang...
* Kallikantzaros :  gresk folketrovesen- ligner litt på Gollum.
   Se http://en.wikipedia.org/wiki/Kallikantzaros
* jajà : mormor, farmor, bestemor

Beautiful Tango

Helg

Det begynte allerede fra torsdag.
Da kom, med posten, mine GreenBean zines- alle åtte av dem!

Jeg fant bloggen til Katie Green en stund siden og jeg syns hennes tegninger er så utrolig søte og gode og veldig veldig inspirerende!
 "Jeg skal kose meg med disse små skattene i helga..." tenkte jeg.


På fredag mens vi ventet på familiebesøk, siden M. ble 6 år ( japp tiden går fort... ) ble jeg kreativ og kom med dette

og dette

nå er det Julepynt på plass !

Lørdag morgen ble det lit stressenes for jeg skulle lage alt for mye kake til bursdagsfesten til M.

Selvfølgelig.

Hva kan jeg si... to tusen (greske) år med gjestfrihet er vanskelig å kvitte seg med...

Heldigvis R. stoppet meg og festen gikk strålenes med 12 fornøyde små gutter ( og 2 fornøyde jenter) , som fikk ansikts maling og pølser og muffins og is. Det var mer enn nok...

Forresten...

Ansikts maling kan vare min fremtidige jobb. Jeg tuler ikke. 

Noe ganger lurer jeg hvem har det mere moro. Barna eller meg ???

Men hva skulle jeg gjøre med kakerøren som ikke ble brukt ? 

Jeg følgte rådet til D. som tilfeldigvis ringte og satt kaka i fryseren! 

etter jeg bakte den ( det påpekte D.)

Senere på dagen fant jeg i posten neste ting jeg gledet meg til 

 Enda en Agathabok jeg ikke har lest, så vidt jeg husker i hvertfall, og takk til Roberta Rood som ambefalte den, med sin fantastiske måte å ambefalle bøker. 

og da er Julelessing på plass!

På søndag var vi ute i det fine været

og det var noen som ville så mye se på utsikten

ja, han som klatrer i treet!

Hver kveld hele helgen har jeg virkelig kost meg, med marokansk mint grønn te og teppen, som mamma har strikket, på beina, og bøker, bøker, bøker. På hendene. I øynene. I hode...

akkurat her

På Vegne av Venner

En Liten Bok med et Stort Hjerte

Alt er ganske forutsigbare. Overralskelsene blir sjeldnere og sjeldnere med årene. Man ser noen og vet hva de skal si. Hva interesserer dem. Hvilket parti stemmer de for. Hvilket kjæledyr eier de. Det er selvfølgelig ikke alltid så lett. Men det blir mer og mer av det. Ingen overralskelser. Eller så veldig få...
( Jeg er heldig jeg - en som elsker meg overralsker meg ofte-ikke før ofte, for det blir kjedelig det og- men ofte nok...)

Jeg ble ikke overralsket når M. snakket om hennes død mor som om hun lever fortsatt. Det ga meg en litten svevende følelse i hjertet, med det overrasket meg ikke. Det passet henne.
Jeg ble ikke overrasket når jeg hadde ikke så mye å si med S. på telefon. Tid er den lengste avstad.
Jeg ble ikke overrasket når "Engelens spill" var ikke så god som " Vindens skygge" . Vanskelig å skrive to gode bøker på rad.

For det er sånt med bøker som med mennesker.
Fra første side, kan du besteme om du liker bøka eller ikke. Det hender at det blir bedre etterhvert men det sklir igjen, nesten alltid, på slutten. Og da vet du. At du hadde rett. At førsteinntrykket var riktig. Magefølelsen. Intuisjon. Erfaring. Kall det hva du vil.

Jeg viste at jeg liker På vegne av venner (intuisjon?) fra bokomslaget. Valmuer...
Men det overrasket meg. Jeg må innrømme det.
Ideen bak boka hørte jeg egentlig om fra et intervju på Skavlan for ca. et år siden. Det var da, Kristopher Schau, forfatteren, snakket om projektet sin. Han hadde lest i en artikel i avisen, om kommunale begravelser, hvor ingen sørgende var til stede. Jeg ble nysgjerrig. Tenkte å kjøpe boka også glemte jeg det. Også glemte jeg om det.

Noe dager siden fant jeg den mens jeg bare tittet rundt bokhandleren. Det tok meg tre dager å lese den. Man kan sikkert lese den på en kveld men (ok D. jeg leser ganske sakte! ) jeg har også ikke så mye tid i det siste!

Jeg likte ærligheten, enkelheten og snillheten. Det er ikke ofte man finner alle tre på en bok eller et menneske for den gangs skyld. Jeg liker teknikkene "for å holde ut tilværelsen" og listene (skal prøve dette), uttrykket "god tur" når det sies til de døde, den gode litteralske presten, sintheten, tankene til han merkelige fyren som skrev dette og hvordan han skrev dem ned...
(Sorry altså men første gang jeg hørte om Kristopher Schau, satt han innestengt i en glassboks og spiste dritt!)
Men men. Flinke folk gjør dumme ting de og.
Og, i min lista, talent overveier alt
(Ok mye; ikke alt. Eller jo. Nesten alt)

Jeg bærer boka fortsatt i veska mi. Vet ikke hvorfor. Det gjør jeg noe ganger når boka er god. Da holder jeg på det varme følelse av å ha lest noe som var verdt det.
Og kan blade i den lit til...

" Begravelser er det nok av. Vi dør nemlig hele tiden.
Og noen av oss gjør det altså alene"

NOA NOA kledd til Jul

Bildene er fra NOA NOA på Jessheim.

Tut og Kjør

eller hvordan lærte jeg å kjøre bil


Skjønner ikke folk som sier at de angrer om ingenting.
Hvordan er dette egentlig mulig?
Er det ikke merkelig å mene at en har gjort alt riktig?
Og i tilfelle en mener at også feilene våres er ikke til å angre... vel jeg kan være enig i det men det er grenser. Er det ikke?
Det er ting vi gjør som har en effekt på oss senere som ikke er nødvendigvis bra. Ting vi har sagt og ting vi har til og med tenkt som har øddelagt et eller annet.

Jeg har i allefall angret at jeg ikke fikk lappen i Hellas. Når jeg var yngre, der det var billigere... Men på den tiden hadde jeg ikke behov for førrekort. Og mens min bror gjorde det beste han kunne for å lære meg, jeg bare fikk panikk hver gang jeg så en annen bil komme fra den motsatte retning! Jeg sa til meg selv at dette var noe jeg rett og slett ikke kunne. Jeg tenkte at dette går nok bra og at det er buss og drosje og mine bein som kan brukes. Tenkte ikke at det kommer noe som heter fremtiden som vanligvis ( og forhåpentligvis) henter med seg nye situasjoner, nye mennesker og nye steder i vårt liv.

Ca. tre år siden satte jeg i gang. Det gikk bra med teori prøven men ikke så bra med kjøretimene. Læreren snakket alt for mye på mobilen, himla med øynene på hver feil og sa at han hadde flere damer som tok over 100 timer før de fikk lapppen! Jeg var gravid og jeg kan si at han lekte farlig med hormonene mine. Jeg kan også si at han var en meget dårlig kjørelærer.

Tre år etter det, i september i år måte jeg bare prøve igjen, siden vi skulle flytte på landet, siden barna vokser og trenger skyss hit og ditt, siden jeg jobber forskjellige timer enn R. innimellom, siden snart måte jeg kanskje gi teori eksamen en gang til...

Min nye lærer så veldig annerledes ut en den forrige. Mer rocka.
Han sa at han kanskje så litt skummel ut men han var egentlig veldig snill. Men det viste jeg jo. Sånn pleie det å være.
Tror ikke jeg har møtt en mer tålmodig man ( inkludert min egen, som er forresten meget tålmodig) og en bedre pedagog og psykolog. Han kunne godt klare seg også, som yoga instruktør (speil-blink blink- brems og puuust ut)

I dag, etter en tur fra Jessheim til Kongsvinger med vondt mage
( kjente jeg ble nesten kvalm)
etter siste beskjed fra læreren " Hust å puste!"
og en koselig tur med sensoren,
fikk- jeg- førrekort!

Jipy Jipy Jipy og Hurra! Hurra! Hurra!
Ja. Jeg har offisielt blitt voksen! Nå er jeg endelig 18 ;-)

Så takk til E. på Tut og Kjør kontoret,
takk til venner for sms`ene og telefonene,
takk til B.M. fra jobben for støtten,
takk til R. for alt og sist men ikke minst takk til A.Å.
For at han lærte meg å kjøre bil fra A til Å.