Fudge, Bath og fru Aas

Noen år siden, tok vi sammen med R., en lang helg til Cardiff, Wales.
Og derfra en dagsreise, med toget, til Bath.

På reisedagboka mi, mellom mye annet, finner man følgende om dette

"...
det er ti over ti og vi venter på toget som skal ta oss til Bath...
Sola skinner og det er varmt. Beste årstida til å reise er rett og slett Våren. For to grunner:
for det første er man forberett for alt slags vær, så ingen blir skuffet med litt regn eller til og med mye regn!
for det andre når været er nydelig, som nå, kan man virkelig få med seg årstidens lukter og farger på dens beste.
...
Vi tok en Citytour Buss. Statuer fra Georgianske (eller er det Viktorianske?) og Romerske tider.
Byen er en arkitektonisk recital...
Kanskje rundt hjørnet møter vi menn med floss hater og kvinner i krinoliner!
...
Været fortsetter å være deilig. Vi har funnet et fantastisk lite sted med all mulig slags sjokolader og søtsaker.
The Fudge Factory har arbeidsdelen sin åpen så folk kan se hvordan ting blir laget og så ta et smakebit eller to. Sjokolademagi!
Vi spiste jordbær dyppet i sjokolade og sjokolade med baileys smak,
drakk god kaffe ute i sola også kjøpte vi Fudge og truffler.
Paradis."

På onsdag forrige uke kom en pakke fra England!
Det var en kurv full av fudge, karameller, sjokolader og et kort. Der sto det:
"Velkommen til Ås fru Aas"

En Vanlig Demiedag (Nå om Dagen)

Når man flytter et sted hvor man er avhengig av bil og har bil men fortsatt ikke lappen, ting kan bli bitte litte grand kompliserte.
Hver morgen R. må kjøre "and deliver the family", som han sier. Store gutten til skole, mamma på jobb, lille jenta til barnehagen. Med den rekkefølge og før det, lille M. med bustete hår og sunne røde kinner, har informert oss at " Det er mooorn!"


Når jeg jobber 9 er det ikke så ille å være på jobb tidligere.
-Kalimera NOA NOA
Da rekker jeg å spise litt frokost også lese kathimerini* på internett -det heter også: enjoy the silence .
Når jeg begynner senere, for eks. 11 eller 13, har jeg vanligvis avtalt kjøretime før det. Da kjører jeg.
Og gjør akkurat samme feilene hver gang. Læreren er tålmodig- det er ikke jeg.
Noe ganger må jeg til kiropraktor isteden eller før eller etter kjøretimene (siden jeg har fått en sånt moderne muskulatur lidelse). Der kan jeg få nåler på kroppen (au au) også kan jeg lyde merkelig fra nakken (knekk knekk). Ellers er kiropraktor min en kjempe hyggelig fyr. Han er glad i Hellas, bodde faktisk der et par månender, men fikk ikke en jenta med seg tilbake han.

(Kjørelæreren har vært hos kiropraktor han og- en annen en- de siste 15år.
Min reaksjon til denne informasjon var: "Og du har ikke blitt frisk ennå???
Han syntes forresten jeg var morsom...)

Hvis det er fortsatt tid til det, går jeg til kjøpesenter,
og tusler rund eller sitter på kafeen til jeg skal på jobb...
Der, hender det, at jeg opplever noe sånt :

-" Hei! Jeg vil gjerne ha en mozzarella sandwich..." sier jeg
- " Pepperoni eller skinkeeee?" sier den blide unge jenta, så fort som det bare går an å snakke.
- " Hææ? Eee Pepperoni. Også en kaffe latte"...
- " Enkel eller dobbeltttt?"
- " Enkel.
- " Hel meeelk eller lett meeelk?"
- " Ææææ... Hel?
Kan jeg også få en cookies? " fortsetter jeg
-" Lys eller mørktttt?" sier den blide unge jenta, så fort som det bare går an å snakke.
_" Ææææ....Lys" sier jeg og begynner å kjenne det latterlige i situasjonen. Jeg ser på henne med glimt i øyen.
Hun ser ut som før. Sprek, blid, ung, ivrig, uvitende.
- " Tror jeg skal ha en Bonaqua og" tør jeg å si.
-" Blå eller guuuul? "
Jeg smiler
- " Ja vel. Det er alltid et valg å ta. Blå" sier jeg
Hun fnyser. Sånn som bare blideungeivrigeuvitende jenter kan fnyse.

Vanligvis sitter jeg alene med en bok. Noe ganger kjøper jeg et blad. Gjerne et interiørblad. Der kan jeg se bilder om hvordan folk lever i hvite hus, med hvite senger og hvite gulv, hvite gardiner og hvite puter, med hvite hunder og hvitkledde barn
( Herregud!) Alt med måte folkens! Alt med måte!

Uansett hadde jeg aldri trodd at det tar så mye tid å "drepe" tid!


R. må ta en runde til, den gangen for å samle familien.
Han tar masse bilturer. M skal på svømming. Begge barn har en rikere sosial liv enn oss.
De skal på bursdagsfester og lekebesøk. Dessuten må vi til butikken, til IKEA, til postkassa, til besteforeldre for at de skal passe på barna mens han henter meg fra jobben... You name it


Hjemme er det kaos som venter. Ikke alle bokser er blitt åpen ennå. Men det er fint! ikke kaosen men hjemmet.
Ved middagsbordet finner vi ut at vår sønn, på 6 år, har allerede en eks-kjæreste og at han tror han er en elefant, fordi han husker så bra!



Sent på kvelden rekker vi å prate litt sammen med R. Hva vi trenger til huset, hva vi tenker,
noe morsomt eller ikke så morsomt fra dagen vår.

-" Får jeg ikke lappen da gråter jeg som en unge..."
- " Og hvis du får den? "
- " ..... da gråter jeg som en unge!"

Kalinyhta. Sagapå **





kalimera : goddag
* gresk avis
** godnatt - jeg er glad i deg

Dikt Paraphernalia Liker

God forsakes Antony - Constantine P. Cavafy (1911)

When suddenly, at the midnight hour,
an invisible troupe is heard passing
with exquisite music, with shouts --
your fortune that fails you now, your works
that have failed, the plans of your life
that have all turned out to be illusions, do not mourn in vain.
As if long prepared, as if courageous,
bid her farewell, the Alexandria that is leaving.
Above all do not be fooled, do not tell yourself
it was a dream, that your ears deceived you;
do not stoop to such vain hopes.
As if long prepared, as if courageous,
as it becomes you who have been worthy of such a city,
approach the window with firm step,
and with emotion, but not
with the entreaties and complaints of the coward,
as a last enjoyment listen to the sounds,
the exquisite instruments of the mystical troupe,
and bid her farewell, the Alexandria you are losing.

Hei

Nå har vi endelig flyttet på Ås!
Men vi har ikke internettforbindelse ennå...
(Skriver dette fra jobben)
Om noe dager er jeg tilbake.

Det å Slutte å Røyke

"…I have to remember that packet of Camel
The camel that tonight is a guarantee
of my attested insecurity" *


Det er ikke så lenge siden jeg leste dette…
Og fikk det, som på engelsk ( lånet fra Gresk) heter an epiphany.
Dvs. et slags Aha! opplevelse.
Som 19åring var det sikkert det, som var grunnlaget til at jeg smakte på en røyk. Noe å gjøre mens alle de andre var så kule og hadde så mye å si. Det tok ca. to år før jeg faktisk begynte å røyke på ordentlig. Jeg tenkte ikke at dette er noe som kan skade meg og det er ganske merkelig for jeg var en super antirøyker på skole. Anner ikke hvordan mine venner som røyka, tålte meg. Jeg tok deres pakker og kasta dem i søpla, de fikk en lecture hver gang jeg så dem røyke mens samtidig - jeg var nemlig ikke så slem - advarte jeg dem når rektor var på vei til "røykehjørnet" i skolens hage.

Jeg leste Still Life With Woodpecker det tiden jeg begynte med røyking.
Det var en magisk bok. Annerledes.
Det gjorte en enkel pakket Camel til noe eventyrlig. Sterkt. Eksepsjonelt.
Og drevet av bokopplevelsen, i en alder hvor akkurat alt dette er det vi vil være: Eventyrlige; Sterke; Eksepsjonelle;
fant jeg ut sigarettmerket som passet meg.

Ja. Det var en stor misforståelse. Beklager Tom Robbins.


Mellom 24 og 28 år røyket jeg omtrent hele tiden.
Jeg tviler om det er noe bilder av meg, fra den perioden uten at jeg har en sigarett i hånda. ( Den regnes forresten som den verste i mitt liv- for en tusenvis forskjellige grunn). Og det var deffinitivt my attested insecurity som gjorde at jeg røyka så innmari mye. Nå vet jeg det.

Plutselig det slo meg. Jeg er ikke sånt lenger!
Vel, jeg blomstrer ikke av selvtillit sånn konstant, men jeg trenger ikke å tro at jeg gjør det heller. Det er greit å ikke føle at jeg tilhører, eller at det de andre sier eller gjør er av noe interesse til meg. Mine sorger og fortidens svarte opplevelser tar ikke over min nåtid lenge og sist men ikke minst
Det er greit at jeg ikke er kul.

Dessuten har jeg blitt - det er egentlig flaut å innrømme, men jeg har faktisk blitt litt forfengelig med årene. Jeg vil ta vare på den kroppen som ga meg to barn, som tåler mine ups and downs, for nesten, vi nærmer oss det, halv parten av det livet vi skal leve sammen. Jeg vil ta være på mine gode gener, siden de har tatt så god vare på meg til nå…
Jeg begynner å bli glad i meg selv, ikke med arrogantes egoisme men med en mors ømhet.

Det var også en annen ting som slo meg. Og det har noe å gjøre med noe D. sa på et tidspunkt. Hun sa ikke bare at dette kunne godt være meg som skrev den (!) men det var noe mer om hvordan jeg er og det å vare så opptatt av friheten.
Den mentale og psykisk frihet. Det å leve, også tenke, uten å bli blindet av egne opplevelser, stereotyper rundt oss eller religiøs lærdom vi ble fed med fra barndommen… Å være åpen til nye opplevelser, kulturer, mennesker.
Å leve uten avhengigheter. Å trenge på grunn at jeg elsker og ikke elske på grunn at jeg trenger.
Hvordan kunne jeg være en som var sigarettenes slave?

Den tankemåte har vært nok den sunneste for meg.
Antirøyking kampanjer irriterer meg, jeg må virkelig ungå å høre eller se på dem
for det er ikke noe som gir meg mere lyst på en røyk enn det…


Uansett
Jeg vil være fri.
Det er ikke alltid jeg klarer alt dette, jeg snakker om,
Men det er noe jeg vet at jeg klarer

Og jeg gjør det




* Maria Kyrtzaki - gresk dikter